Nå er det virkelig høst med alt den måtte bringe med seg. Mange av oss har fått høsta inn alt fra korn og elg til frukt og bær. Været har variert og alle tilstander er vakre på sin måte. Noen synes likevel det kan være litt tungt på den ene eller andre måten.

Gunn-Marit og jeg i profileringsgruppa til Bygdelaget var så heldige å få besøke noen av bygdas eldste for intervju. Vi ble vist inn i kammerset som det heter, den lille stua innenfor kjøkkenet på gården i Ullebergkroken hvor Gudrun Ulleberg på snart 92 år og mannen Peder Ulleberg som fylte 95 år (eller halv fems pluss fem som han spøkefullt sier) i sommer bor. Her er alt helt strøkent og i skjønneste orden, uten hjelp fra hjemmetjenesten. Kaffen er klar og kakene står på bordet. I stua sitter også Jon Kjørstad, 91 og Magnhild Nordhus, 91.

De pleier å ha jevnlige treff på fredager for kaffeprat og noe å bite i. Gudrun forteller at høsten var veldig slitsomt før da de drev med epler. De hadde 5 karer som var i militæret på Heistadmoen til å hjelpe seg. De bodde på gården. Da var Gudrun oppe grytidlig for å stelle i stand frokost til alle og ut i fjøset for å stelle og melke kuene. Deretter var det innhøsting av epler for deretter å gå inn for å forberede neste måltid. Hun var altså vertskap for arbeidsfolka samt gårdskone med alt det innebar, så det sier seg selv at dette måtte vært slitsomt. En gang var hun sikker på at hun hadde fått influensa, men hun var rett og slett helt gåen.

Det er nok stor forskjell på gårdene før og nå - på godt og vondt. Jon forteller at kara var mye i skauen og drev med ved og tømmer, og kvinnfolka jobba hjemme med hus og unger. Da det nærma seg desember begynte damene å forberede julebakst og andre gjøremål til jul, men det skal vi komme tilbake til...

Wenche Nordhus🌿