Rune Hellingsrud. Foto: privat

Virustanker fra Malaysia

Rune Hellingsrud er oppvokst i Hostvedt, har bostedsadresse på Kongsberg og jobber i Malaysia. Her deler han tanker og bilder om hvordan han opplever å jobbe utenlands når pandemien rammer oss;

Som noen av dere kanskje vet, så har jeg i mange år delvis bodd og jobbet utenlands. Min arbeidsgiver de siste 8 årene har vært Aker Solutions og før det så var jeg 17 år i FMC. Min rolle er innen prosjektledelse.

Begge disse bedriftene har globale gjennomføringsmodeller, ofte med krav fra kunden til lokalt innhold. Jeg kan bruke prosjektet jeg leder i dag som eksempel på å forklare:

Aker i Norge har normalt hatt et globalt ansvar for å lede de store prosjektene, derfor flyttet jeg til Malaysia, som er en av Akers valgte fabrikasjonslokasjoner. Vår kunde, det Franske oljeselskapet Total, har en stor organisasjon i Angola, hvor dette prosjektet skal leveres.

Grunnet krav fra Angolanske myndigheter så har vi også fabrikasjon der, dvs. ca 400 tonn med stål som skal sveise sammen før det installeres på havbunn.

Dette var litt om mekanismene i bransjen som skaper behov for sånne som meg som har vært villig til å ta disse oppdragene.

Siste hjemtur jeg hadde var midt i februar og Covid-19 ble snakket om, men min oppfattelse var typisk influensa og liten grunn til bekymring. Så jeg tok farvel med mine kjære der hjemme i Kongsberg på vanlig måte og returnerte, startet å jobbe som vanlig.

Jobbmessig så har vi flere leverandører i Kina, og snart begynte det å tikke inn meldinger om at de hadde problemer med å overholde sine leveringsbetingelser, grunnet ekstremt høyt sykefravær. Fortsatt forsto jeg lite av hva som skulle komme,..

Neste eskalering kom hjemmefra via NRK og lesing av norske aviser på nett. Italia eksploderte og norske myndigheter ble kritisert for å ikke sette i verk aksjoner. Men aksjoner ble tatt som dere alle vet og hverdagen til den enkelte Nordmann ble snudd på hodet.

Her i Malaysia ble tiltakene iverksatt klokka 24:00, 17ende mars. De er strengere enn de som Norge innførte, all industri, kontorer er stengt. I tillegg, så ble alt av restauranter lukket, kun takeaway-mulighet. Konsekvensen er en folketomt Kuala Lumpur, altså en plass hvor det bor ca 8 millioner mennesker!

Så hva gjør jeg videre for å ivareta meg selv, min familie og det ansvaret som ligger i jobben jeg er betalt for å utføre? God dialog er punkt 1 med alle impliserte parter. Eirun (min kone) var klar i kravet, kom deg hjem så raskt du kan.

Aker Solutions er en arbeidsgiver som ivaretar sine ansatte og prosess for å søke om snarlig retur ble aktivert og godkjent etter 2 timer. Vi som jobber i prosjektet og har mulighet for hjemmekontor har videokonferanse fra 09:00 til 10:00 og 15:00 til 16:00 hver dag.

Konklusjon er derfor hjemreise for meg kommende fredag, 27 mars, flybillett er bekreftet og jeg håper alt ordner seg. Når det eventuelt blir en retur igjen, vites ikke per nå.

Jeg er ingen spåmann, men tror det er viktig av vi som enkeltmennesker ser oss tilbake og prøver å lære av det som nå har inntruffet når ting er kommet litt på avstand. Det samme gjelder for bedrifter og myndigheter. Sårbarheten for samfunnet som vi lever i er blitt tydelig avdekket og verdensøkonomien vakler.

Gleder meg til å komme hjem, vi ses og hørs.

Følge anbefalinger fra myndighetene og vær rause med hverandre 👍 Rune

 

Reportasjen er satt sammen av Gunn-Marit Uverud

Uvant syn... Tomme gater i Kualalumpur. En by med 8 milloner innbyggere. Foto: Rune Hellingsrud

Her er Eirun og jeg i Petronas Towers - 86 etasje. Foto : privat

Tomt for folk i Kualalumpur. Foto: Rune Hellingsrud