Bygdebloggen gjengir her deler av en reportasje om Efteløtreserven som sto i Laagendalsposten før koronaviruset endret hverdagen vår.

Tilslutt i denne artikkelen deler seniorgjengen tanker om hvordan vi best kan ivareta hverandre i disse krisetider.

Efteløtreserven står på for at Efteløt skal bli et enda bedre sted å bo.

Av Tonhild S. Strand Publisert:20. mars 2016

Viggo Finnerud skinner om kapp med vårsola i døråpningen på klubbhuset i Efteløt og gir Lps journalist en god klem som velkomst. - Du skjønner, her har vi innført klem som obligatorisk velkomst, forklarer han, stadig like smilende.

Vel inne i klubbhuset, serverer Alette Lund kaffe i pappkrus og kaker fra isboks. Praten rundt bordet sitter løst, og stemningen er god. Det er her de møtes, Efteløtreserven, en relativt fersk dugnadsgjeng, som står på og utfører forskjellige oppgaver for bygda si. Hver torsdag klokka 10 er de samlet på klubbhuset i Efteløt.

Det startet med at Alette Lund så Skrimreserven i sving på Solstad, hvor hun jobbet frivillig. Hun tenkte at noe slikt burde man også ha i Efteløt. Hun nevnte det for Viggo, og så var alt plutselig i gang. Det ble ringt rundt og plutselig satt det en tiltakslysten pensjonistgjeng rundt bordet på klubbhuset. - Det var ikke lang administrasjonstid, nei. Det var i grunnen bare til å komme i gang, sier Alette og ler.

Viggo, som også jobber som frivillig på Efteløt-skolen, hvor han har vært lærer, visste hva det første prosjektet kunne være: - Vi gikk mange turer med 1. og 2. klasse til gapahuken. Da det regna, oppdaga vi at taket i gapahuken var lekk. Så tenkt – så gjort – og på kort tid høsten 2015 var ny takkledning i gapahuken på plass.

- Vi kan ikke bare sitte her på våre breie bygderumper og vente på at ting skal gjøres Og siden den gang har den ivrige gjengen virkelig stått på: De har ryddet rundt Efteløtbanen, felt trær, kløyvd ved, tatt diverse malingsoppdrag, fikset innvendig på klubbhuset, reparert ei bru i bygdeløypa i Passebekk og laget fuglekasser med barna i Sandsvær barnehage – bare for å nevne noe.

De har et godt samarbeid med idrettslaget. Efteløt IL sørger for at det er nok kaffe, og dermed setter gjengen i gang. På gapahuken ved idrettsbanen har de sørge for ny takkledning. På gapahuken ved idrettsbanen har de sørge for ny takkledning. De er alle enige rundt bordet at det er viktig å stå opp for bygda si.

.Skal vi få til noe, må vi gjøre det sjøl, sier Viggo. Han føler at bygdene i Kongsberg har fått mer oppmerksomhet den siste tiden, både fra administrasjonen og politikerne, og det er han glad for. - Vi gjør det vi kan ut fra våre forutsetninger. Vi er ikke Skrimreserven, med de ressursene de har. Vi gjør det vi kan, og det vi har mulighet til, og vi er absolutt åpne for innspill, sier Viggo.

Og de vil gjerne ha med flere, dersom det er flere som vil bidra i Efteløtreserven. En klem løser opp stemningen, og understreker at man er likeverdige. Praten går løst rundt bordet, om store og små ting. Det neste prosjektet blir kanskje å rydde og merke stier et turområde mellom Efteløt og Passebekk.

- Kanskje vi også skal arrangere en tur for nyankomne, slik at man blir kjent i området og med hverandre, foreslår Inger Austbø. Viggo noterer flittig. Dette var en god idé. Inger kom selv flyttende fra Kongsberg for ikke så lenge siden. Hun leste om Efteløtreserven i Lp, tok kontakt og ble tatt imot med åpne armer, bokstavelig talt, av gjengen i Efteløtreserven. - Jeg følte meg veldig velkommen og ivaretatt, forteller Inger. - Noe det første jeg gjorde, var å klemme deg.

En klem løser opp stemningen, og understreker at man er likeverdige, sier Viggo, som har hatt sosiologi i sin fagkrets som lærer, så han vet hva han snakker om. - Så får jeg, som kjemiker, sørge for god kjemi, sier Inger, til latter rundt bordet. Det viktigste er at de har det hyggelig sammen, kommer de fram til – og at de samtidig får gjort noe nyttig. - Vi skal sørge for at Efteløt er et godt sted å være, legger Alette Lund til. Vil du bli med, er det bare å møte opp på klubbhuset på Efteløt en torsdag i 10-tida. Men husk – du risikerer å få en klem.

Lenke til Laagendalsposten finner du her