Tekst: Gunn-Marit Uverud

Asbjørn Kjørstad er født og oppvokst i Sandsvær. Han har samlet ord og uttrykk som har vært i bruk, men som mer og mer forsvinner fra bygda. Etter tips fra enkeltpersoner og ei dialektbok fra Stange har Asbjørn prøvd å dokumentere hvordan dialekta har vært, samtidig som han påpeker; 

- Jeg er klar over at ordbruk og uttale kan variere fra sted til sted og fra person til person.

Bygdelaget har observerer at ungdommen i bygda ser ut til å bruke dialekt mer bevisst de siste åra.Vi har derfor ambisjoner og tanker om å intervjue/ snakke med andre i bygda, og spesielt den yngre generasjonen om språk og tilhørighet - etterhvert.

Det er forskjell på dialektene i Sandsvær. Forskjellene mellom Hedenstad og Komnes er ganske store. Asbjørn tar her for seg målmerker i dialekta han lærte i Hostvedt skolekrets: 

Vi har «proletartrøkk», det vil si trykk på første stavelse i noen ord som: Appelsin, banan, pottit

Vi har mange ord med æ: Æ for e inne i eller i slutten av ordet: Brænne, pængær, pædde, påsæ, rakæ m.m. Æ for a i framlyd: Ældri, ælle, ærm, og av og til inne i ordet som: Stæll, kælv Æu for øy: æue. Æu for ø: Æuse, læus.

Ø for o: Køll, kønn, svølk, tøll, tørv, ønn. Ø for y: løkt, drøpp Ø for a: Børk Mange sier et potit, et appelsin.

Noen bruker mællom også for gjennom. Eksempel: Han gikk mællom byen. I noen ord med au-lyd legger vi til en e: mæuer, stæuer.

I intetkjønn legger vi ofte til -er i flertall: Huser, taker, To ord med jamvekt: Turu og tuku (folkestimmel, kaos)

Kroppsdeler: Auer, kjakæ, hakæ, hæsj, aksel, ølbåga og teær. Verb: Vi har kløvd infinitiv. Det vil si at noen ord ender på e i infinitiv som kjøre, hoppe og stælle.

De fleste har som i nynorsk, egentlig a-ending som vi uttaler æ som bæræ, gjøræ, pellæ og skjær.

I perfektum har vi mange ord som ender på i: Flygi, iti, klyvi,sitti, skøri, skrivi.

Vi har mange ord med tjukk l: Vi har tjukk l for rd som i hard, ord og nord. Vi har stort sett tjukk l for enkel l inne i og på slutten av ord.

Dialekta er også påvirket fra andre steder:

Fra Rollag og Telemark har vi fått: Gvass, gvekke og gvine.

Fra arabisk: sofa som der kunne bety pute? Fra dansk har vi: I lige måde, ugler i mosen egentlig ulver i myra,

Fra engelsk: Gigg – tohjulsvogn, men det har kommet inn mange ord seinere.

Fra fransk: Dussemang, litt uvel. Fransk kanskje bløt. Momang (moment) øyeblikk. Durabelig egentlig varig. Kanskje også skabbelon en skikkelse opprinnelig form. Fra gresk: Hermetikk fra guden Hermes Fra nederlandsk: Løyert (for spedbarn). Appelsin (Kinesisk eple)

Fra latin: Molefonken – litt trist. Molest – skade. Spetakkel – bråk opprinnelig noe å se på. Kammers.

Fra persisk: Basar opprinnelig handlegate.

Fra Russland: Kosakker - en form for støvler

Fra tysk: Aber, gebursdag, gebrokken, gelenk, geskjeft, skilderi, trabelant, slåbrok egentlig fra plattysk

Fra tyrkisk har vi fått: skabberakel – opprinnelig et kostbart salklede eller et stygt møbel. Divan opprinnelig også brukt om sultanens statsråd. De satt på divaner. 

Asbjørn påpeker at mange ord og utrykk har forsvunnet fra dagligtalen i Sandsvær.

I den forbindelsen husker undertegnede at jeg som innflytter fra Kongsberg på 70-tallet måtte få oversatt en del ord og utrykk. Foreksempel når nabojenta skulle "him å itæ eftasvæl i hælv fem tida", lærte jeg etterhvert at veninna skulle hjem å spise brødmat halv fem. 

Asbjørn har også samlet lokale stedsnavn som beskriver hvilke aktiviteter som har foregått der:  I Bråtan og Storbråtan blei skogen brent for dyrking i sin tid. Kvennafossen fikk navnet sitt pga kverna som sto der. Og antagelig fikk Finngurigruvene( grotter) navnet sitt etter finner som hadde tilhørighet der. Kanskje etter ei som het Guri ?

Bygdebloggen takker for Asbjørn for deling og tanker om språk og uttrykk i Sandsvær.